Jeg driver som dere vet og frisker opp førerkortet mitt.  I pinsa var tida inne for å bryte en ny barriere, og bevege seg sørover over Stordabrua og gjennom Bømlafjordtunnelen i Trekantsambandet.  Tunnelen er Norges lengste undersjøiske tunnel.  Jeg grøsser ved tanken.  Ikke bare inni fjellet, men under vann også.  Jeg liker det ikke som passasjer.  Som sjåfør var det helt – pardon my french – jævlig.  I ren lykkerus over å ha gjennomført – som om jeg hadde noe valg når jeg først hadde vært så dum – kjørte jeg helt til Røldal.  Det er 17 mil og dermed en atskillig lengre etappe enn jeg er vant til.  Bra sliten, men lykkelig.  Veien videre overlot jeg til min bedre halvdel.  Men jeg overtok rattet igjen to dager senere og tok tunnelen på returen også.  Det var så vidt jeg overlevde, tror jeg.

miljøtunnelen Miljøtunnelen på Digernes. stordabrua Stordabrua. ned i tunellen Så bærer det ned i dypet av Bømlafjordtunnelen. pause i røldal Matpause med sjåførbytte ved Røldal kyrkje.

 

Om et par dager er planen at jeg skal gjøre det igjen.  Tar turen til Haugesund, så får jeg trent litt på bytrafikk med det samme.  Co-piloten er selvsagt med.  Det kommer til å ta ei stund enda før jeg øver meg uten han.  Tar det pent og forsiktig, så gir det varige resultater.  Det er ikke tull.

Advertisements