Jeg hadde forventet større sommerfugleaktivitet i magen da jeg våknet i dag. Jeg skal tross alt utsette meg for noe jeg ikke trodde jeg skulle tørre. Men så er det kanskje slik at når ønsket om noe er stort nok, er forberedt og gjennomtenkt, så blir gjennomføringen nesten til noe hverdagslig? Ja, ja det er enda mer enn tre timer til jeg skal til pers, så sommerfuglene har god tid til å våkne.

Jeg har så smått begynt å lure på hva jeg skal sette meg som neste mål. Poenget med dette er jo å slette ut noen uhensiktsmessige tankebaner. Å få noen mestringsopplevelser som jeg kan ta fram og se på når jeg begynner å gli inn i «det er best å sitte helt stille slik at ingenting skjer»- tanken.

Derfor må de tingene jeg gjør være noe som har symbolverdi for meg – på et eller annet plan.
Etter episode 1 kunne ingen riktig se at noe hadde skjedd med meg, selvom den psykiske forandringen var stor og varig. Denne gangen vil noe ved meg være forandret for alltid også i det fysiske. Og symbolverdien er bokstavelig talt stor.

Åhhh jeg gleder meg!

Reklamer